09.07.2019

Trenger vi en panisk oppfordring for å ta trusselen om antibiotikaresistens på alvor?

Klimastreikende Greta Thunberg har sagt «De voksne nekter å si noe annet enn at vi skylder å gi unge mennesker håp. Jeg vil ikke ha håpet deres. Jeg vil ikke at dere skal håpe. Jeg vil at dere skal få panikk.»

Jeg tror Greta Thunberg har rett. En viss grad av panikk er på sin plass når man vil belyse en fare som berører hele menneskeheten. Det kan være det som trengs for å innse hva som står på spill. Når det gjelder antibiotikaresistens, kan det handle om liv eller død ved et infisert sår eller en enkel operasjon. Trusselen vi står overfor, er at ingen antibiotika fungerer lenger, og da er vi hundre år tilbake i tid, da mennesker døde av bakteriesykdommer som lungebetennelse eller operasjonsrelaterte infeksjoner. 

Men hvor er vippepunktet når det gjelder antibiotikaresistens? I dag dør over 30 000 mennesker i Europa på grunn av infeksjoner med resistente bakterier som ikke kan behandles. I 2050 anslås det at 10 millioner mennesker vil dø av antibiotikaresistente bakterier, ifølge FN og O'Neill, 2014.

Problemet eksisterer også i Norden. I 2016 ble det rapportert mer enn 15 500 tilfeller av varselpliktig antibiotikaresistens i Sverige, ifølge Public Health Authority. I 2030 vil antallet dobles, ifølge prognosen, og innen 2050 antas antall tilfeller å være drøyt 70 000, det vil si mer enn fire ganger flere enn i dag. Vi må rett og slett stanse denne utviklingen. Og vi må handle både her hjemme i Norge og i andre deler av verden. Dette gjelder oss alle.

Et viktig område her, og som også er mitt fokus, er hvordan vi bruker antibiotika i helsevesenet for å behandle når vi blir syke. I Norge blir antibiotika skrevet ut av leger, vi gir retningslinjer, og vi følger opp og overvåker forekomsten av antibiotikaresistente bakterier. Det er bra, men det er behov for bedre diagnostiske verktøy som svarer på spørsmålet om infeksjonen er forårsaket av virus eller bakterier, og av hvilke bakterier, før man starter en antibiotikabehandling.  Dette for å unngå unødvendig foreskriving av antibiotika (for eksempel ved virusinfeksjoner), og spesielt for å gi riktig antibiotika med det samme og unngå unødvendig smittespredning. Risikoen er ellers at vi bidrar til utviklingen av mer og mer kompliserte infeksjoner, som krever «tyngre» behandling, og som anses å være en av hovedårsakene til den økte antibiotikaresistensen. Poenget er derfor å behandle riktig med det samme og så tidlig som mulig.

Min og Dynamic Codes filosofi er enkel – test først, følg med, behandle i tide og reduser dermed det totale antallet smittede. Derfor utvikler vi testene våre slik at de også indikerer eventuell antibiotikaresistens. Et eksempel er når vi tester for den vanlige seksuelt overførbare sykdommen Mykoplasma. I Sverige er 18 prosent av mykoplasmainfeksjonene resistente mot vanlige antibiotika, i Danmark er tallet så høyt som 40 prosent, og i Norge hele 61 prosent. Med vår enkle test, som kan tas hjemme, vil legen umiddelbart kunne velge riktig antibiotika hvis det er grunn til å behandle infeksjonen. Det er spesielt viktig å identifisere mykoplasmainfeksjonene som er resistente mot vanlig antibiotika, for å behandle og fjerne disse antibiotikaresistente bakteriestammene før man sprer og smitter flere mennesker.

Dynamic Code vil ikke skape panikk. Vi ønsker å hjelpe deg som forbruker og pasient med å få den beste pleien – først test for riktig diagnose og deretter riktig behandling. På den måten hjelper vi hverandre med å unngå unødvendige antibiotikaresepter. Det er alles felles ansvar.


 

Anne Kihlgren, grunnlegger og administrerende direktør for Dynamic Code